Velkommen

Velkommen!

Velkommen til denne nettsiden.

Rovdyr, Carnivora, er en pattedyrorden og omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt. Rovdyrene er svært forskjellige i størrelse. De varierer fra den lille snømusa som kan være under 20 cm lang og veie rundt 40 g, til de største sjøelefantene som kan være over 5 m lange og veie 4000 kg. Rovdyr er utbredt over hele jorden. En art, dingoen, finnes også i Australia, hvor rovdyr opprinnelig har manglet. To av menneskets eldste husdyr, hund og katt, hører til ordenen. I Norge med Svalbard har vi 15 rovdyrarter fordelt på familiene katter, hunder, mårdyr og bjørner. Særlig de fire store rovdyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe har vært utsatt for kraftig forfølgelse fra mennesket og nær utryddelse. Beskrivelse Rovdyrene er smidige og hurtige, har gode sanser og en velutviklet hjerne. Dyrene er enten tågjengere som katter og hyener, eller sålegjengere som bjørnene. De fleste artene lever på bakken eller oppe i trærne. Isbjørn og oter har et halvakvatisk levesett, og havoteren tilbringer så å si hele livet i vann. Ungene fødes blinde og hjelpeløse og kan ikke klare seg uten foreldrene den første tiden. Rovdyr omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt, ofte helst fra åtsler (døde dyr), noen få foretrekker fisk og mindre krypdyr, og enkelte er altetere. Rovdyrenes tenner Tannsettet hos rovdyrene er meget karakteristisk. Fortennene er forholdsvis små, vanligvis tre i hver kjevehalvdel. Hjørnetannen er lang, kjegleformet og krum, og er et godt griperedskap. Forkinntennene (premolarene) er skarptagget, kinntennene (molarene) stumpet og knudret. Den siste premolaren i overkjeven og den første molaren i underkjeven er større enn de andre, og kantene deres glir om hverandre som bladene i en saks. De kalles rovtenner. Antallet av for- og kinntenner varierer innenfor de forskjellige familier. Hos de mest kjøttetende er begge slags kinntenner redusert i antall, idet tannrekken er kort med høye, spisse rovtenner. Jo mer altetende eller planteetende de er, desto sterkere er de bakre deler av tannsettet utviklet, og desto mer knudret er rovtennene. Underkjevens leddhoder er sylindriske og tverrstilte og tillater bare bevegelse i vertikalplanet. Navnet Verken det vitenskapelige navnet Carnivora (kjøttspisere) eller det norske navnet rovdyr er helt gode navn, da det forekommer kjøttspisende rovarter innen de fleste dyregrupper.

la oss starte. Rovpattedyr (Carnivora), også kalt rovdyr og (viltlevende arter) rovvilt, er en orden av pattedyr. Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer, som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak terrestriske, men noen arter har sterk marin tilknytning. Dyra varierer i størrelse fra det største rovpattedyret, sjøelefanten (Mirounga leonina & Mirounga angustirostris), som kan veie opp mot fire tonn, til den bittelille snømusa (Mustela nivalis), som sjelden veier stort mer enn 100–130 gram på våre breddegrader. Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for ca. 66-56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og ca. 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovpattedyr (Caniformia) og kattelignende rovpattedyr (Feliformia). For omkring 55 millioner år siden levde det et et lite trelevende rovpattedyr kalt Dormaalocyon latouri i de fuktige skogene som den gang fantes i det området vi i dag kjenner som Belgia. D. latouri veide trolig kun omkring 1 kg og lignet på en krysning mellom et ekorn og et kattedyr. Arten ble oppkalt etter småbyen Dormaal, som ligger i nærheten av det stedet forskerne fant fossilene. Blant fossilene var blant annet et ankelbein, som avslører at arten var trelevende. Tannsettet var svært primitivt, men det viser at D. latouri var en svært tidlig form for rovpattedyr.[2] Uttrykkene rovdyr og rovpattedyr brukes ofte synonymt, men rovdyr kan også brukes generelt om alle predatorer. Men mens de fleste rovpattedyr er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet, Carnivora, er latin og betyr kort og greit kjøtteter. Det desidert største predatoriske pattedyret er spermhvalen (Physeter macrocephalus).

Om oss

Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her
Les mer her

ss.

aa.

aa.

More Info.